Kulturrådets årskonferanse på USF Verftet i Bergen 13.-14. november.
Temaet for årets konferanse var «Enn om Dovre faller? Kultur, demokrati og medborgerskap.» 450 delegater tok seg til regnfylte Bergen for å diskutere forholdet mellom kunst, kultur og demokrati med fokus på begreper som deltakelse, kulturelle rettigheter, engasjement og kunstnerisk aktivisme.
Kirke- og kulturminister Thorhild Widvey holdt åpningstalen for et lydhørt publikum. For de som ikke hadde anledning til å være tilstede under hennes presentasjon av revidert kulturbudsjett var det en god anledning til å få høre ministerens vyer for kulturfeltet.
Regjeringens kulturpolitikk har tre forutsetninger for et velfungerende kulturliv: frihet, mangfold og kvalitet. Widvey understreket at Høyre har støttet opp om den rødgrønne regjeringens økning i kulturbudsjettet. Men, understreket ministeren, penger er ikke alt! Regjeringen har et sterkt ønske om å dreie kulturpolitikken i en annen retning gjennom en frihetsreform.
Frihetsreformen skal spre kulturforvaltningen og gi et mere demokratisk kulturliv. Kulturlivet skal evalueres. Kulturrådets struktur skal evalueres. Tilskudd til institusjonene skal evalueres. Gjennom dette skal bevilgende myndighet ha en bedre oversikt over hva de får igjen for pengene sine. Kravet til de som støttes med offentlige midler skal bli høyere.
Widvey snakker varmt om gaveforsterkningsordningen og privat finansiering i kulturlivet. Ifølge ministeren vil privat finansiering skape en mere demokratisk kultur. Dette siden kravet til innhold og profil vil forsvinne ved en privatisering av kulturen. Ministeren ser dette som en positiv utvikling.
Konferansen er et treffpunkt for hele det norske kulturlivet. Det var selvsagt kjentfolk fra scenekunstfeltet, men det var interessant å utveksle synspunkter med representantene fra mange andre felt også. Ikke minst var det lagt opp til flere interessante sesjoner og innlegg fra et bredt spekter med ressurspersoner fra kulturfeltet.
Sesjonen «Å, nå telte han deg også» om måling, styring og profesjonalisering av institusjonene var interessant opp mot regjeringens forutsetninger for kulturlivet. Hvordan måler man kvalitet? Hvis det frie feltet er fritt, er da institusjonene ufri? Hva med samfunnsoppdraget kunsten har oppe i dette? Det var mange interessante og tankevekkende innlegg og diskusjoner rundt dette.
Konferansens utvilsomt beste sesjon var torsdagens «Koryfè, urokråke, eremitt-om kunstnerrollen og samfunnet» 6 kunstnere fra ulike felt presenterte seg og sin kunstnerrolle opp mot en politisk, samfunnsmessig og økonomisk kontekst. Fantastisk inspirerende, og en god påminnelse om hvorfor kunsten er så viktig i samfunnet. Kunsten er demokratisk, i utgangspunktet apolitisk, skaper debatt og samhold. Et rikt kulturliv beskytter mot ekstremisme, siden den krever ytringsfrihet. Ikke minst var denne sesjonen et viktig innspill til alle oss 450 i salen og alle andre som arbeider i Norsk kulturliv. Vi har en rolle i demokratiet, vi har et samfunnsoppdrag.